Hvilken informasjon finnes i et fødselsnummer?

Fødselsnummer

Fødselsnummer er betegnelsen på alle de elleve siffrene.

Fødselsdato

Fødselsdato er de seks første siffrene i et fødselsnummer. Det består av dag (to siffer), måned (to siffer) og år (kun de to siste siffrene i årstallet).

Statsborgerskap (D-nummer)

Utenlandske statsborgere med norsk personnummer får lagt til fire (+4) på det første sifferet (Statsborgerskap), slik at en utlending født 31.desember ville ha et fødselsnummer som starter på 7112 i stedet for 3112. Et slikt fødselsnummer kalles gjerne for et "D-nummer".

(Det finnes også fødselsnummer der førstesiffer starter på 8 eller 9. Slike nummer er kun for internt bruk dersom man ikke kjenner det virkelige fødselsnummeret (for eksempel for nyfødte på fødestue). Dette kalles H-nummer (hjelpenummer). Denne måten å lage H-nummer er nå utgått, nå skal H-nummer lages ved at tredjesiffer skal adderes med 4. Altså at månedene teller fra 41 for januar til 52 for desember.)

Personnummer

Personnummer er de fem siste siffrene i et fødselsnummer. Det består av et tre-siffret individnummer og et to-siffret kontrollnummer.

Individnummer

Det er individnummeret som skiller alle personene som er født på samme dag. I tillegg er det bygget opp slik at det skiller en 104 år gammel person fra en 4 år gammel person som er født på samme dag, og det skiller mellom gutt og jente.

Århundre

For personer der århundre-siffrene er oddetall (år 1900-1999), er individnummeret mellom 499 og 000 (århundresifferet er 0, 1, 2, 3 eller 4). For personer der århundre-siffrene er partall (år 1800-1899, år 2000-2099), er individnummeret mellom 999 og 500 (århundresifferet er 5, 6, 7, 8 eller 9). Dermed kan man vite om en person er 2 år (f.eks 3112079...) eller 102 år (f.eks 3112074...).

Spesielle unntak i forhold til hovedregelen for århundresiffer i individnummer.

Kjønn

I tillegg er individnummeret slik at gutter får oddetalls-nummer (999, 997, 995 og så videre) mens jenter får partalls-nummer (998, 996, 994 og så videre). Så personen med fødselsnummeret i figuren har 7 som kjønns-siffer (sistesiffer i individnummeret) og er altså en gutt.

Dette fører til at man ikke kan registrere mer enn 250 gutter eller 250 jenter med samme fødselsdag. På grunn av måten kontrollsiffrene er bygget opp, senkes dette tallet til omkring 210 gutter og 210 jenter som maksimalt pr dag. Det tilsvarer (veldig grovt regnet) at man kan ha en befolkning på omkring 10 millioner mennesker i Norge før det "går fullt".

Kontrollsiffer

De to siste siffrene i et fødselsnummer og personnummer er kontrollsiffer. De kan regnes ut matematisk på bakgrunn av de ni første siffrene. Formelen for å regne ut disse er så sinnrikt formulert at dersom man skriver kun et siffer feil i et fødselsnummer, så vil man alltid oppdage det fordi kontrollsiffrene ikke stemmer. Og skriver man flere siffer feil, eller bare dikter opp et vilkårlig fødselsnummer, vil det alltid være mer enn 99% sannsynlighet for at kontrollsiffrene ikke stemmer. - Og, det er da også kontrollsiffrenes oppgave: Å sørge for at man ikke velger feil person bare på grunn av en enkel skrivefeil.

(Kontrollsiffer er også brukt i andre systemer, som foreksempel både bankkontonummer og KID-kode på bankgiro.)